Skrevet av @elilla@transmom.love, oversatt til norsk av @lisawe@snabelen.no og @dltq@oslo.town 6. november 2022, korrekturlest av @sigvat@snabelen.no og et par anonyme hjelpere. Takk til alle sammen! Original tekst: A futuristic Mastodon introduction for 2021
Hva bør jeg se etter i en instans for å bli med?
Først av alt: Ikke bli med på mastodon.social. Fordi folk som kommer utenfra ikke forstår hvordan fødereringen fungerer, blir de med i denne som er den mest synlige, så den har allerede blitt for stor. Administratorene bryr seg ikke eller administrerer ikke plassen på noen nyttig måte, så mye giftig innhold flyr under radaren. Dessuten har utviklerne vist en stadig mer sentraliserende tendens – de ønsker å bli et nytt Twitter – og gjør det aktivt vanskeligere å samhandle med andre instanser.
I stedet for mastodon.social, finn en instans der folk ser ut til å være mennesker du har lyst til å ha rundt deg. Det finnes alltid noen nettsteder for søk i instanser; for tiden har vi instances.social og fediverse.party. Prøv å søke etter noen nøkkelord som interesserer deg, og se hvilke instanser som dukker opp. Prøv å klikke på en instans sin "om" (about) -side for å se reglene, og også admin- og "profilkatalogen" på den for å få en følelse av den generelle stemningen. Vennene dine som allerede er på Mastodon kan hjelpe.
Instanser varierer ikke bare i kultur, men i funksjoner som antall tegn tillatt per tut, lengde på profilbeskrivelse osv. Instanser som kjører glitch-soc-forken til Mastodon har flere funksjoner, men kan være mindre stabile.
Husk hva vi har sett om hvordan fødereringen naturlig røkter ditt publikum og innhold. Dette betyr at:
- Det er generelt mer interessant å bli med i emnebaserte instanser som kolektiva enn store generiske som social. Spesielt mastodon.social.
- Men hvis instansen er for liten, kan innholdet du ser i “global”-feeden føles litt lite. Den ideelle instansen for din første konto er “stor-ish”, men med en følelse av eit samfunn du har lyst til å være del av; fra noen hundre medlemmer til et par tusen kan være et greit sted å begynne.
- Flere kontoer/”alter” vil gi deg flere synsvinkler inn i fødereringen; det er en utbredt praksis og en god idé hvis du har ulike interesser. Firefox kan enkelt håndtere flere kontoer (på ulike instanser) i flere faner, og de fleste mobil-apper gjør det enkelt å bytte konto.
- Svært små instanser risikerer å forsvinne over natta. Du kan enkelt migrere kontoen din, og fornuftige administratorer vil gi deg god tid på forhånd til å gjøre migreringen før de terminerer instansen, men hvis det bare er et lite eksperiment, så gjør de kanskje ikke det. For å være på den sikre siden kan du se etter instanser som har eksistert en stund allerede.
Ikke glem å sjekke instansen sitt egendefinerte emoji-sett i https://emojos.in, siden ikke-admin-brukere ikke kan legge til emoji. Dette er et veldig viktig poeng.
Tillegg fra oversetterne: For oss norske brukere så er det noen norsk-fokuserte instanser som du kan vurdere. Disse er:
Test gjerne tjenester som https://instances.social, som hjelper deg med å velge en instans som passer for deg.
Noen instanser jeg liker
Instansene nedenfor er:
- Store nok for din første konto.
- Godt modererte, med klare regler mot fordommer, trakassering, reaksjonære.
- Brukt av ålreite folk, så vidt jeg vet.
- Åpne for innmeldinger (per juli 2022).
Husk at selv på instanser som ser ut til å ha et tydelig tema, er det ikke slik at folk der forventes å bare skrive innlegg om dét temaet. (Forventningene beskrives i reglene for instansen.) De fleste folk på de fleste instanser deler tilfeldige greier slik som det var vanlig på Twitter; det handler mer om hva slags fellesskap du deler det med.
- queer.party: Kule skeive
- kolektiva.social: Stor aktivist-instans satt opp av anarkister, nyttig når du vil organisere/mobilisere/agitere (engelsk)
- todon.eu: En annen anti-autoritær venstreorientert instans. Ikke så stor som kolektiva, men et mer fokusert fellesskap for Tyskland og vest-Europa generelt. Har også romsligere innstillinger (lengde på innlegg osv.)
- todon.nl: Stort sett det samme som de over, men domenet er .nl heller enn .eu (det er ikke spesifikt for Nederland).
- climatejustice.social: Selvbeskrivende.
- tech.lgbt: En av de kule tech/instansene, de finnes faktisk.
- scholar.social: Akademikere som snakker om akademiker-ting. Av typen “legg ut ting du ville vært komfortabel med å lenke til på siste side i presentasjonen din på en konferanse”. Uansett er den politisk bevisst og godt moderert, med et godt og støttende fellesskap.
- Furries: Søk etter interessene dine, så kan det være at du finner hyggelige instanser fulle av likesinnede.
- Instanser for geografiske områder er i blant livlige, som for eksempel nrw.social, og det kan være verdt å vurdere å opprette din første konto der.
Hvordan finner jeg folk å følge?
- Bli med i en tema-basert instans med et tema som interesserer deg, og som har aktive brukere. Se deretter den lokale tidslinjen.
- Bla gjennom den offentlige tidslinjen noen ganger også. Husk at den offentlige tidslinjen vil være skreddersydd for den instansen. På store instanser kan det i utgangspunktet være ganske mye søppel der, men på middels til små instanser kan det være nyttig.
- Følg med på noen hashtags. Masto-brukere er ikke alltid like ivrige etter å bruke hashtagger, de fleste av dem synes det er greit å ikke være søkbare. På de fleste instanser vil søk på spesifikke emner neppe få mange hashtag-resultater. Men noen få hovedemner kan være verdt å følge med på. Mange instanser har en "trending"-funksjon, som er et slags dårlig designmønster fra fuglesiden (=Twitter), men kan i det minste foreslå noen hashtags som faktisk er aktive.
Hvorfor ber den meg om å logge på igjen og igjen?
Du forlater instansen din og ser innhold på andre instanser.
I oppskriften om føderering ovenfor så vi at du ikke samhandler med folks innlegg på deres hjemme-instanser direkte. Du interagerer med kopiene på din. Slik forventer masto at ting skal fungere. Bruker du tilfeldigvis en nettleser og åpner koblingene i nye faner? Jeg beklager, det bryter masto sitt design for brukergrensesnitt.
Tut-lenkene vil bringe deg til det originale tutet, i kilde-instansen, hvor du ikke har en konto (med mindre du har en alt/konto der). Så den må spørre deg hvilken som er hjemme-instansen din og få deg til å logge på igjen. Dette gjør det ganske ubrukelig.
Løsningen er å ikke åpne opp individuelle innlegg i nye faner. Hvis du trenger kraftigere multipleksing, prøv å venne deg til flerkolonnemodus (tilgjengelig i innstillingene), men ikke gå ut av fanen i nettleseren. Heldigvis finnes det hurtigtaster for effektiv interaksjon; trykk ? for å få opp en liste.
Hva er greia med «Innholdsadvarsel» (Content Warning) - feltet?
Hvis et innlegg har en CW, ser ikke folk automatisk innholdet, bare CW-varselet. Du må klikke på den for å åpne innlegget.
Mastodon setter brukernes behov i sentrum. Mange brukere foretrekker å ikke få visse typer innhold som automatisk vises på tidslinjene sine når de ikke er i humør til å engasjere seg i det. Dette handler ikke bare om faktiske utløsere til traumer, men også ting som folk rett og slett ikke vil se noen ganger; politiske nyheter, deprimerende prat, lange tekster (i instanser som godtar lange tekster), spoilers og andre ting.
Hvilke CW-er som vanligvis brukes varierer mellom instansene – i de fleste tilfeller vil folk markere politiske innlegg (‘pol’) når de har nyheter som kan være deprimerende, men i aktivistiske instanser ser brukerne på slik markering som unødvendig. Det betyr at hvis du følger dem fra din ikke-politiske konto, vil du se politiske innlegg uten CW. Det betyr at du bare bør følge dem hvis du ikke har noe imot politiske ting som kommer inn på tidslinjen din.
Her er noen typer innhold jeg ser at mange mennesker vil ha CW-er for:
- alle vanlige traumer og fobiutløsere som "vold", "seksuelle overgrep", "dyremishandling", "edderkopper" osv.
- kvinnehat, rasisme, homomisia, transmisia, xenomisia osv.: Masto-folk har en tendens til å foretrekke -misia fremfor den mer utbredte -fobi av respekt for faktiske fobier (som klaustrofobi osv.), som ikke ligner disse ideologiske fordommene. Merk dem i alle fall.
- nyheter: Legg også til en '+' eller '–' hvis de er positive eller negative.
- politisk: Med mindre det er på en aktivisme-instans, er det høflig å markere nyheter og diskusjoner om deprimerende/frustrerende politiske emner som "politiske". Kan også bruke +/–.
- psykisk helse +/–, fysisk helse +/–: Temaer som kan være ubehagelige å snuble over. Bruk sunn fornuft til å avgjøre om mer beskrivende etiketter er tilrådelig, som "fysisk helse, blodig (–)".
- "selvmord" og "selvskading" trenger sine egne CWs.
- øyekontakt: Bilder med øyekontakt mot betrakteren (både bilder og tegninger, mennesker og dyr) er ubehagelige for noen nevrodiverse mennesker.
- caps: Tekst med kun store bokstaver (all-caps) oppleves som "roping" av mange mennesker og er på samme måte ubehagelig. Noen mennesker skiller "caps" når bare noen ord er fremhevet på denne måten, og "all caps" når hele innlegget er det.
- skjermleser-uvennlig: Hvis du bruker emoji eller Unicode aktivt, eller ASCII-kunst eller noe annet som en skjermleser ikke vil forstå som ord den kan lese høyt. På denne måten kan folk som surfer via lyd hoppe over innlegget ditt i stedet for å måtte tåle en stemme som surrer på, "matematisk stor bokstav fet A", "matematisk stor bokstav fet N", "matematisk stor bokstav fet T" ...
- mat: slik at personer med matforstyrrelser kan være forsiktige rundt det.
- merk (skriv i CW) også om det er vegansk eller ikke-vegansk; veganere vil ikke at bilder av dyredeler dukker opp uanmeldt.
- merk avhengighetsskapende stoffer som alkohol eller kaffe, som kan være fristende for rusavhengige i bedring, eller innebære dårlige følelser for noen.
- dysforier, hormonbehandling, overgang, kjønnsfølelser: ikke gi andre transpersoner leie følelser ved å la dem se disse uanmeldt. Merk også den spesifikke dysforien, f.eks. "ansiktshårdysfori –".
- seksuelt, erotisk, nakenhet osv.: bedre enn 'NSFW', fordi det er mange flere grunner til å ønske å unngå dette enn jobb, og uansett er sex eller porno arbeid for noen mennesker
- type kjønnsorgan: nyttig fordi noen mennesker ønsker å se seksuelt innhold, men føler seg dysforiske mtp den ene eller den andre kjønnskonfigurasjonen.
- kink: må merkes eksplisitt fordi disse kan være dårlige for folk på spesielle måter. Vanlige begreper som "BDSM", "S/m", "ekshibisjonisme" etc. brukes ofte, eller også forbindelser i -kink eller -play, som er lettere å oppdage og filtrere globalt (så "S/m" kan også være "smertelek" eller "smertekink").
- Lange innlegg: noen apper forkorter automatisk visningen, men for andre kan den ta over tidslinjen. Det er fint å bruke CW-feltet som en beskrivende tittel eller emne i dette tilfellet.
- Tråder: noen apper er flinke til å signalisere at et tut er en del av en tråd, andre er ikke like flinke. "$tema (1/3)" eller "$tema (1/x)" er nyttige for sistnevnte.
- Spoilere og oppsett for vitser: Du kan bruke CW-feltet for alle typer innhold du vil at folk skal klikke på før de ser.
Det er mange andre; akseptert praksis avhenger av instanser og endringer over tid. Bare observer hva de andre gjør. Ingen kan kjenne alle CWs alle ønsker å ha, og fra tid til annen vil noen be deg om å CW et eller annet. De vil be om det på en vennlig og høflig måte. Fortell dem på en vennlig og høflig måte at du kommer til å gjøre det, og så gjør du det fra nå av.
Innlegget har en advarsel om innholdet (content warning, CW), men jeg aner ikke hva det er fordi det er en eller annen merkelig forkortelse
Ja, beklager. Det er enkelt å skrive forkortelsene og fort gjort å venne seg til dem, men de gjør ting vanskeligere å forstå for nykommere. Her er noen av de vanligste (se listen over for full forklaring av begrepene):
- ec: eye contact – øyekontakt
- mh: mental health – psykisk helse
- ph: physical health – fysisk helse
- sui: suicide ideation – selvmordstanker
- pol: politics – politikk
- nopol, ukpol, uspol, brpol etc: de første to bokstavene er landkoden
- ootd: outfit of the day – dagens antrekk
- meds: medication – medisiner, typisk relatert til psykisk helse
- alc: alcohol – alkohol
Forkortelser fra Verden Utenfor dukker også ofte opp:
- asd: autism spectrum disorder – autismespekterforstyrrelser
- adhd: attention-deficit hyperactivity disorder – ADHD
- did: dissociative identity disorder – dissosiativ identitetsforstyrrelse
- bpd: borderline personality disorder – borderline personlighetsforstyrrelse
- hrt: hormone replacement therapy – kunstig hormontilførsel
- srs: sexual reassignment surgery – kjønnskorrigerende operasjon
- grs: genital reassignment surgery – kjønnskorrigerende operasjon
- ffs: facial feminisation surgery – plastisk ansiktsoperasjon for et mer “typisk feminint” utseende
- orchi: orchiectomy – orkiektomi (fjerning av en eller begge testikler)
- sm, S/m: sadomasochism – sadomasochisme
- cbt: either 'cognitive-behaviour therapy' or 'cock and ball torture' – kognitiv adferdsterapi eller penis- og testikkeltortur…
Hvorfor driver folk og klager til meg om beskrivelse av bilder??
Etter at du har lastet opp et bilde, en video eller lyd, klikk på “Beskrivelse”-knappen som har et blyant-ikon på det du lastet opp. Da får du et tekstfelt hvor du kan beskrive det du lastet opp.
Folk som er blinde eller har problemer med synet er avhengig av disse beskrivelsene for å kunne få med seg innholdet i innlegget. Andre systemer, som Twitter, tilbyr også en måte å legge til bildebeskrivelser men det er langt fra like enkelt eller utbredt som på Mastodon. I fødiverset (allheimen) forventer folk at du viser hensyn ved å beskrive bildene du deler på denne måten.
Hvis du synes det er slitsomt, så hjelper selv en kort og enkel beskrivelse (som “Et skjermbilde av den nevnte tegneserien”). Hvis det er et bilde av tekst så legger du inn teksten i bildebeskrivelsen; de fleste instanser har en knapp for å detektere teksten automatisk, men det kan være like raskt å bare kopiere og lime det fra selve bildet. Det er mange som liker å skrive levende, morsomme, interessante bildebeskrivelser; hvis du gjør det så husk at den primære bruken av bildebeskrivelsene er å få dem lest opp, så pass på å tilrettelegge teksten for opplesing. Det er også mange seende som leser beskrivelsene, så det er en god plass for å markere poenget med bildet, eller forklare en detalj og så videre; bare husk at dette ikke er en vanlig bildetekst, beskrivelsen må kunne stå på egne bein som en erstatning for bildet.
Et apropos: Som all annen funksjonalitet som gir bedre tilgjengelighet, er bildebeskrivelser ikke bare til nytte for svaksynte og blinde (som i seg selv er nok grunn til å gjøre det), men de har også mange uventede fordeler. Det har for eksempel vært situasjoner hvor jeg har hatt en ustabil mobilforbindelse men allikevel kunnet følge en Mastodon-tråd takket være bildebeskrivelser, fordi tekst lastes mye raskere enn bilder. Folk som har begrensninger på nedlasting av data kan også dra nytte av dette ved å skru av lasting av bilder. Beskrivelsene kan også hjelpe deg med å søke etter nøkkelord i backupene dine.
Jeg klikket på noens profil, og den er tommere enn jeg forventet
Husker du hvordan instansen din bare viser deg innlegg som den vet om? Og den vet hovedsakelig om et innlegg hvis en lokal bruker fulgte den eksterne brukeren før de la ut innlegget. (Eller den ble boostet eller hentet manuelt; se ovenfor.)
Når du åpner en ekstern bruker sin profil, ser du bare innlegg som instansen din kjenner til. Med mindre en lokal bruker har fulgt dem en stund, vil det ikke være noe, eller bare et lite utvalg av “boostet” innhold.
Det er en lenke på profilsidene som advarer om dette, og den tar deg til profilsiden deres i den eksterne instansen. Du kan se alle deres offentlige innlegg derfra.
Hvorfor ser jeg ikke alle svar på noen sin tråd?
Husker du hvordan instansen din bare viser deg innlegg som den vet om? Hvis du følger ekstern bruker A og de svarer til ekstern bruker B, men ingen i din instans følger bruker B, vil du ikke se B sine svar.
Hvis diskusjonen er offentlig, kan du klikke på lenken til det andre innlegget for å åpne det i sin opprinnelige instans; alle offentlige svar vil være synlige der.
Vent – jeg ser ikke alle “likes” til andres innlegg?
“Likes” følger de samme reglene som innlegg. Instansen din ser bare likes som den kjenner til. Hvis ingen lokal bruker fulgte den som ga et “like”, vil ikke vedkommendes “like” være synlig for deg.
Hvorfor ber folk meg om å ikke skjule ord som eksempelvis t@rf eller n*zi?
Det er ingen tekstsøk i de fleste instanser. Du kan ikke finne innlegg ved å søke på ordene de inneholder, bare ved å søke på hashtags. Sammen med måten fødereringen og kurasjon fungerer på (se forrige avsnitt) resulterer dette i et helt annet eksponeringsnivå enn Twitter. Dårlige mennesker har ingen mekanisme for å lokalisere deg ved å søke etter problemord.
Vi beskrev hvordan innholdsadvarsels-feltet (CW) er mye brukt for å bidra til at visning av innhold på folks tidslinjer innebærer aktivt samtykke; f.eks. hvis du ønsker å analysere noen nazistiske hatytringer, ikke legg ut hatytringene åpent, legg den bak en CW som "antisemittiske hatytringer, jævla nazister". Men noen mennesker ønsker ikke engang å ha disse advarslene i tidslinjene sine. Kanskje det har vært en tragedie og nyhetene flommer over av det og halvparten av innleggene handler om det, og personen er bare sliten. Det finnes en filterfunksjon, og i situasjoner som dette kan de bare filtrere bort alt innhold om nazister. Men hvis du staver det "n@zi", ødelegger du filtrene.