En introduksjon til Mastodon

Skrevet av @elilla@transmom.love, oversatt til norsk av @lisawe@snabelen.no og @dltq@oslo.town 6. november 2022, korrekturlest av @sigvat@snabelen.no og et par anonyme hjelpere. Takk til alle sammen! Original tekst: A futuristic Mastodon introduction for 2021

Her er det viktigste poenget: Du kan aldri se eller søke i alt som er lagt ut på Mastodon. Du kan bare se innholdet som serveren din kjenner til. Dette har noen fascinerende, positive, implikasjoner som ikke er helt åpenbare. For mer informasjon om hva "din server" er og hvordan den vet om ting, fortsett å lese.

Som Twitter, men i 🌌‍✨‍fødiverset‍ (allheimen)✨‍🌌.

Du vet hvordan det er hvis du har en e-postkonto på Gmail, og vennen din har en e-postkonto på Yahoo så kan dere fortsatt sende e-post til hverandre? Men hvis du har en konto på Twitter og vennen din har en konto på Instagram, kan du ikke sende meldinger, kommentere, følge, like eller dele deres søte insta-antrekk fra Twitter. Du må opprette en konto på Instagram.

Fedi (kort for fødiverset etter det engelske ordet fediverse) er som e-post, men for alt.

Det er begge deler.

Alt dette finnes allerede. Mastodon er en app som Twitter, men føderert. Misskey er også en app som Twitter, men føderert. Så folk som bruker Mastodon kan lese, like, følge osv. personer som bruker Misskey. Så er det Pixelfed, en plattform for deling av bilder, som Instagram. Men føderert. Så du kan følge din venns Pixelfed-konto fra Mastodon-kontoen din og se kattebildene deres på din Twitter-lignende hjemmeside, du trenger ikke installere Pixelfed-appen eller opprette en konto der. Og Peertube er en tjeneste som Youtube, men føderert, så du kan følge med osv. osv.

Ingen kapitalistisk kontroll: Det er ikke én stor bedrift som lager reglene.

Ingen annonser, ingen sporing: Ingen.

Programvare med åpen kildekode: Alle som kan lese kode kan se hva den gjør. Så du vet at det ikke er noen sporing eller tvilsomme ting som skjer.

Ikke avhengig av én enkelt komponent: Selv om en Mastodon-nettside er kjøpt av Elon Musk, kan ikke føderasjonen i seg selv være det, fordi fødiverset (allheimen) ikke er et nettsted, det er en kommunikasjonsmetode som alle kan bruke.

Ikke noe ondsinnet design: Det er ikke laget for å være avhengighetsskapende. Ingen algoritmer som maksimerer engasjement. Tidslinjer er sortert etter tid, ikke etter clickbait. Ingenting blir “promotert”. Det er ingen sitat-retweets. Retweeting kalles «boosting»; dette gjør det åpenbart for alle hvorfor du ikke bør retweete kjipe ting for å kritisere eller håne det. (På Twitter var mesteparten av feeden min sitat-retweets som sarkastisk disset ting jeg hater, og dermed utsatte meg for dem; på masto består mesteparten av feeden min av at folk gir hverandre emosjonell støtte.)

Små, intime, tettknyttede fellesskap skreddersydd for deg: Det er dette jeg skriver denne FAQen for å snakke om, egentlig. Alles syn på nettverket er forskjellig. Innlegg når ikke hele Mastodon. Innlegg med hashtagger er ikke synlige for alle i verden som søker etter hashtaggen. Dette er ikke umiddelbart åpenbart og jeg vil si at det er den aller mest undervurderte funksjonaliteten i Mastodon: Etterhvert som tiden går, bygges det naturlig opp en graf av koblinger som fungerer for deg.

Min erfaring er at ikke bare ser jeg nesten aldri nazister og TERFer, jeg får nesten aldri techbro replyguys som popper opp – ikke fordi jeg blokkerer, men på grunn av måten tilkobling og oppdagelse fungerer. Forskjellen på humøret når jeg bruker masto sammenlignet med Twitter eller Reddit er som natt og dag.

Opplevelsen kan variere, men den er bedre enn du tror. (Oversetternes kommentar: Spesielt etter at Musk overtok Twitter og gjorde store endringer i starten av November 2022, som førte til at en mengde brukere flyttet over til Mastodon.) Jeg har fått venner til å prøve det ut som aldri fant folk å kommunisere med, men når du får taket på hvordan det hele fungerer, da fungerer det virkelig. Jeg ser folk knytte bånd over ting som: Åpen kildekode-teknologi, organisering av anarkistisk opprør, LHBTQ+, nevrodiversitet/pluralitet/psykisk helse, furry/kin/kink, hekseri, t4t-hookups og å snakke japansk (det er populært i Japan av personvernhensyn). Det er i alle fall det jeg kan observere i mitt hjørne av fødiverset. Den delen av nettverket jeg ser gjenspeiler mine interesser. Skjønner du hva jeg mener?

For meg er dette ærlig talt det beste sosiale nettverket jeg noen gang har prøvd. Jeg har vært Veldig Online i 21 år, og jeg har aldri fått så mange nye venner så ofte og så dypt som jeg har gjort i fødiverset. Nesten alle som kommer og besøker meg IRL i mitt eget hus i disse dager er fra masto.

Nei!! Jeg mener hm det trenger du ikke gjøre. Mastodon er ikke et nettsted på https://mastodon.social.  Mastodon er ikke et nettsted i det hele tatt; det er et system for å kommunisere med et hvilket som helst annet nettsted i fødiverset. Tenk på fødiverset mer som et språk enn et sted.

Twitter har bare ett nettsted, twitter.com. Denne nettsiden eies av Elon Musk og han styrer hva som skjer der.

Fødererte tjenester kan ha like mange nettsteder som antall folk som ønsker å sette opp en server/instans. Igjen er det som e-post; du kan alltid opprette et nytt e-postdomene, og eksisterende domener snakker fornøyd med nykommerne.

I fødivers-sjargong kalles nettsidene for instanser. Noen eksempler på masto-instanser er mastodon.social (“generell”), scholar.social (akademia), kolektiva.social (aktivisme), queer.party (homofile) og mstdn.jp (stort i Japan). Når instanser snakker med hverandre, sier vi at de fødererer med hverandre.

Oversetternes kommentar: Instanser kan også sette regler for hvem som får med. EU med sitt EU Voice og Tyskland har offisielle instanser der kun offisielle etater kan registrere seg, mens MIT har en instans der man må ha en e-postkonto hos mit.edu for å få bli med. Dette fungerer tilsvarende som verifikasjon på Twitter, og man kan stole på at folk fra disse instansene er dem de gir seg ut for å være.

(Merknad for teknologifolk: Språket er ActivityPub; du trenger et DNS-domene for å snakke i føderasjonen; Mastodon er en ActivityPub-webapp med åpen kildekode; den tilbyr både et nettlesergrensesnitt og et API som brukes av forskjellige native-klienter.)

Velg en instans du trives med og opprett en konto på nettsiden til den instansen (se forslag nedenfor).

Når du har en konto, kan du bruke den via instansens nettside (med nettleser på PCen, nettbrettet eller mobilen), eller så kan du bruke Mastodon-kompatible apper som Toot! og Tusky. En liste over apper finner du på https://joinmastodon.org/apps.

Og når du har satt opp kontoen (husk å sette opp tofaktor-autentisering!), kan du følge, samhandle osv. med folk på hvilken som helst instans, ikke bare den du valgte. (Så lenge de ikke er blokkert av administratorene på instansen din.) Alt er det samme store fødererte universet. Allheimen / fødiverset.

Hver instans eies av personene som driver nettstedet. Hvis du kan kjøre en nettsted-server, kan du lage din egen instans. Jeg pleide å kjøre instansen min hjemme fra min lille Raspberry Pi-datamaskin i stua, fram til venninnen til en venninne tilbød meg en raskere server.

På samme måte som vi gjør med e-post: man blokkerer. Som bruker kan du dempe eller blokkere individuelle kontoer eller hele instanser. I praksis tolererer de færreste instanser dårlig oppførsel – strengere regler enn Twitter er normen – og derfor er det vanligvis lett å oppdage de nazistiske instansene og blokkere dem når nye dukker opp. Jeg bruker Mastodon veldig mye og det er bare én gang jeg har opplevd noe uheldig, og da jeg sa ifra så meldte alle rundt meg videre og kuttet alle forbindelser til kiwifarmene/fascist-instansene som var opphavet, det var vakkert å se det skje.

(Legg merke til hva jeg mener med "alle rundt meg": Alle menneskene jeg fødererer med, alle menneskene som ser innholdet mitt, som igjen ikke er hele fødiverset.)

Instans-administratorer kan blokkere domener for hele instansen. Dette kalles de-føderering. For eksempel, hvis du vet at en instans med glede er vert for TERFer, kan din instans nekte å snakke med hele instansen deres, og nå vil ingen brukere av instansen din noen gang bli sett eller berørt av deres giftige budskaper.

Jepp. Velg instanser som har verdier som samsvarer med dine (eller kjør din egen instans).

Legg spesielt merke til at Mastodon ikke har noen ende-til-ende-kryptering. Det betyr at serveradministratorene kan lese dine DM-er/private meldinger. Dette er også tilfellet for Twitter, Instagram osv., selvfølgelig, men bare fordi masto er litt mer privat, betyr det ikke at det er helt privat; ikke diskuter ting der som myndighetene eller fremmede makter kan bruke mot deg, bruk Matrix eller lignende.

Et annet problem med administrator-myndighet er at hvis administratorene dine defødererer en forekomst som har en venn du følger (eller en som følger deg), vil vennen din stille forsvinne fra feedene dine. Jeg anser dette som en feil – det burde være et varsel eller noe – men foreløpig anbefaler jeg å ha en sikkerhetskopi-liste over folk du snakker med, for sikkerhets skyld. Det finnes en eksportfunksjon.

(For teknikere: Jeg liker å bruke mastodon-backup for å arkivere mine egne innlegg daglig, og det lagrer følgere-/følgelistene dine også.)

Det finnes mange ytringsfrihetsinstanser som har som policy at de skal føderere selv med nazister. Lag deg en konto der. N.B. Jeg kommer ikke til å føderere med deg og vi kommer aldri til å se hverandre, noe som egentlig er til det beste for oss begge.

Instanser er som leiligheten din; det å slippe inn på noen sin instans er et privilegium, ikke en rettighet.

Det finnes en migreringsfunksjon. Det er litt irriterende fordi alle må venne seg til å bruke det nye brukernavnet ditt og noe av konfigurasjonen du har gjort ikke blir migrert; men følgere vil automatisk bli omdirigert til den nye kontoen din og det settes opp en notis som forteller nye folk hvor de finner deg.

Vær så snill; vær tålmodig med meg, OK? Det kommer til å ta litt tid å forklare, men når du skjønner det, så er det fascinerende. Jeg er ikke en gang sikker på om det ble designet slik med vilje, men det fungerer så godt.

Mastodon funker så bra på grunn av to detaljer, som har ringvirkninger det er lett å undervurdere:

For eksempel, hvis du søker etter en hashtag, så vil ikke instansen din søke hos andre instanser etter innlegg som inneholder hashtaggen. I stedet søker den etter hashtaggen i de innleggene som den allerede hadde kopiert før du søkte. Med andre ord: Du kan bare se innhold som instansen din allerede kjenner til.

Instansen din får en kopi av innhold fra andre instanser:

Igjen, tenk på det som e-post. Det å klikke “følg” er som å abonnere på en e-postliste; fra da av kommer alle innlegg til å sendes til innboksen din. Å klikke “boost” er som å videresende innlegget til alle følgerne dine; nå får de også en kopi av det. Søk på Mastodon er som å søke i innholdet i e-postinnboksen din. Det søker ikke i e-poster som aldri har blitt sendt til deg.

Forskjellen fra e-post er er at den samme “innboksen” deles av alle på instansen din. Så hvis noen på din instans følger @catra@horde.social, kommer du også til å kunne finne Catra. Hvis ingen andre på instansen din følger henne, vil ikke Catra en gang dukke opp i søk.

For å si det på en annen måte: Ditt syn på fødiverset styres av hva alle på instansen din samlet abonnerer på.

(Det finnes en måte å manuelt hente et innlegg som instansen din ikke har en kopi av: Lim inn lenken i søkefeltet. Du kan bruke denne teknikken for å svare på, booste og på andre måter interagere med  innlegg som du har funnet på andre måter.)

La oss si at @⁠kat@catgirl.social følger sin venninne på @⁠bun@bunnies.club. Bun åpner https⁠://bunnies.club i nettleseren sin, og legger ut en tut (som en tweet, men i masto). Hun sier: "Jeg elsker løvetann." Hun vil at alle skal vite om dette viktige faktum, så hun setter innlegget sitt som offentlig.

Siden det er et offentlig innlegg, kan alle lokale brukere – kaninene i bunnies.club – se dette innlegget på den lokale tidslinjen. Denne tidslinjen er som Twitter, folk på ett enkelt nettsted som kommuniserer.

I mellomtiden åpner Kat nettleseren sin og logger på catgirl.social. Husk at dette er en annen server, en helt annen datamaskin. Bun sitt innlegg om løvetann ble ikke lagret på denne datamaskinen i det hele tatt.

Men fordi Kat følger Bun, og bare på grunn av det, abonnerer datamaskinen som kjører catgirl.social på eksterne innlegg fra bun@bunnies.club. Så, i bakgrunnen, hadde allerede de små demonene inne i datamaskinene videresendt en kopi av Buns innlegg til catgirl.social, og denne kopien vises på Kats hjemmetidslinje (som viser innlegg fra alle de hun følger).

Kat åpner nettleseren sin og ser en tut fra @bun@bunnies.club som sier “Jeg elsker løvetann”. Hun klikker selvsagt "liker". Legg merke til at hun samhandler med kopien av innlegget på sin egen instans, catgirl.social (instansens "kollektive innboks"). Så hennes "liker"-aktivitet er lagret for denne kopien. På dette tidspunktet kan Bun ikke se det i det hele tatt. Men catgirl.social-demonene vil automatisk videresende denne “like” til bunnies.club, og så får Bun et varsel om at hun er likt.

I mellomtiden logger en annen catgirl, Mewie, på catgirl.social. Hun ønsker å finne nye folk å følge, så hun klikker på den fødererte/globale tidslinjeknappen. Dette viser alle offentlige innlegg som instansen vet om, det vil si de lokale, pluss eksterne som den har fått en kopi av (ikke: alle offentlige innlegg fra overalt). Fordi noen på catgirl.social fulgte Bun, fikk instansen en kopi av løvetann-innlegget. Fordi Bun merket det som offentlig, vil det nå vises for alle catgirls når de surfer på den fødererte/globale tidslinjen. Mewie får vite at Bun liker løvetann. Hun klikker "følg". Nå vil Buns innlegg vises på Mewies hjemmetidslinje også.

Legg merke til at den eneste grunnen til at catgirl.social får Buns eksterne innlegg er at Kat følger Bun. Kats beslutning om å følge Bun gjør Buns offentlige innlegg synlige for alle catgirls. Dette er grunnen til at det er viktig å velge en instans du kan trives med; personene på din instans avgjør hvilket innhold du ser, også for den offentlige (fødererte) tidslinjen og hashtag-søk.

I mellomtiden logger en hundejente, Dee, på dogfolk.online. Når det skjer, er det ingen i dogfolk som følger noen i bunnies.club. Så selv om Dee klikker på den offentlige tidslinjen, vil ikke Buns innlegg dukke opp. Instansen vet ikke om det.

Men Dee følger Kat, og Kat har bestemt seg for å booste Buns innlegg. Så det går:

@⁠bun@bunnies.club → innlegg sendes til følgere → @⁠kat@catgirl.social → boost til følgere → @⁠dee@dogfolk.online

Dee vil da få Buns innlegg via Kats boost, og det ene innlegget fra Bun vil nå vises på den offentlige dogfolk.online-tidslinjen også, for alle hundejenter, ikke bare Dee.

La oss si at Dee synes dette er søtt og følger Bun. Fra det tidspunktet, og først fra det tidspunktet, vil alle nye offentlige innlegg fra Bun bli kjent for dogfolk.online. (Gamle hentes ikke automatisk, selv om de er offentlige. For å fortsette med e-postanalogien får du bare e-poster sendt til deg etter at du begynte å abonnere.)

Jeg håper at jeg klarte å gjøre flyten av innlegg forståelig, for tenk på konsekvensene i det virkelige liv (IRL):

Legg merke til hvordan dette er ting som skjer av seg selv. Det er ikke basert på blokkering, selv om blokkeringer er viktig for å luke vekk dårlige deler av nettverket. Men uavhengig av det, så er hver instans sitt syn på fødiverset (allheimen) unikt, og uten at noen gjør noe så konvergerer det naturlig mot et fellesskap som gir mening for medlemmene på instansen.

I praksis resulterer dette i en følelse av sosial samhørighet og intimitet som jeg ikke har kjent på nettet siden den første tiden på Livejournal.

Du kan følge folk med ulike synspunkter og verdier hvis du vil, ingenting stopper deg og du trenger ikke administratortillatelse for å gjøre det. Men hvorfor vil du skrive til folk som ikke vil lese det du skriver? Det er ikke mer en boble enn vennekretsen din er det.

Jeg får mye mer interaksjon fra et mye mer mangfoldig publikum her enn det jeg gjorde på Twitter, fordi én enkelt delt arena som Twitter ender opp med å skape et “superstjerne vs. dødelige”-motsetningsforhold, og som en vanlig dødelig som ikke legger ut agn for hete diskusjoner, var det aldri noen som leste det jeg skrev i utgangspunktet. Her er det en liten gruppe mennesker som alltid interagerer med det jeg legger ut, og jeg kjenner alle ved navn, og jeg elsker dem alle.

Det er det som er så fint: Det gjør du ikke.

Det gjør du ikke.